SMS-lån til folket?

Bloggpostene fra finansgruppen i Forbrukerrådet publiseres heretter bare hos forbrukerradet.no

http://www.forbrukerradet.no/annet/blogg/finans

 

Det er ikke greit med SMS-lån til blodrente. Og kreditt er en for alvorlig til å kunne bli gjort til gjenstand for råsalg.

Tidspunktet for innføringen av SMS-lån i Norge er også dårlig timet: Intrum Justitia har ferske tall som viser at dagens 18-34 år-ingen har en snittgjeld på 471.000 kroner, mot 236.500 kroner for ti år siden.

Men nettopp i disse dager utsettes vi for en reklamekampanje fra Folkia. Produktet er SMS-lån, og som låneprodukt er det ille. Du kan låne 1000 kroner i en måned til en pris av 9200 prosent, målt i effektiv rente. Du kan også låne 5000 kroner til en pris på 371 prosent.

Adm. dir. Hördur Bender i Folkia, antyder at effektiv rente ikke er en hensiktsmessig måte å benytte, for åpresentere hva Folkias produkter koster. Der tar han feil. Det er et helt perfekt redskap for å tydeliggjøre hva dette er for type lån. Det er et rådyrt lån, som forbrukere bør styre unna. Som produkt er det utelukkende gunstig for selgeren – og godt egnet til å påføre utsatte forbrukergrupper ytterligere problemer.

Mine kollegaer i Sverige og Danmark har lenge advart mot å slippe inn tilbydere av SMS-lån. Jeg har kunnet svare at norske hvitvaskingsregler ville hindre introduksjonen av SMS-lån i Norge, fordi reglene tvinger lånesøkere til å møte opp for å legitimere seg og for å signere lånepapirene.

Men nå er SMS-lånene altså brått her.

Innføringen  av en digital id, som for eksempel bank-id på moblitelefonen, har også gjort det mulig å omgå det gamle sikkerhetsnettet. Det nettet er det også mulig å gå rundt ved å innvilge kredittrammer, som senere utvides. Da gjelder ikke kravet om personlig oppmøte.

Regningen for en festlig kveld på byen lar seg altså betale ved hjelp av mobiltelefonen alene.  Og akkurat dette låneformålet var utpreget blant de unge svenskene og danskene som gikk i SMS-lånefella. ”Snabb låneträsket” kalte svenskene det.

Intrum Justitia har tall somviser at dagens 18-34 år har en snittgjeld på 471.000 kroner, mot 236.500 kroner for ti år siden. Boligprisveksten forklarer selvsagt deler av økningen, det samme gjør utbredelsen av kreditthandel på internettet. Økt tilgang til kredittkjøp og kredittkort spiller inn. At bankene aktivt oppfordrer kunder å hoppe over kredittkortregningene bidrar selvsagt også.

Videre kan Intrum Justitia fortelle at det i dag er nesten 28.000 personer i alderen 18 til og med 26 år som er registrert med betalingsanmerkning. Det er en økning på 18 prosent fra i fjor. Selvsagt har ikke ansvarsfølelsen blant unge falt med 18 prosent på ett år. Ansvarsfølelse er et seigt material, som ikke endres fra år til annen.

Utviklingen er et reelt tegn på at tilgangen på kreditt er for stor i forhold til evnen til å betale tilbake:

Det finnes flere måter å gå frem på, hvis vi som samfunn mener at kreditt er for alvorlig til å være gjenstand for råsalg:

For det første bør låne-selgere være pålagt det samme ansvaret som de som selger investeringsprodukter. Det betyr at Folkia får ansvaret for å ivareta kundenes interesser og bare anbefale produkter som passer kundenes evner og behov.  Selgerne skal ha ansvar for å avdekke dette –  og videre –  på selvstendig og profesjonelt vis – gi råd som tjener kundene. Og det selv om rådet skulle går i disfavør av egne eller arbeidsgiverens interesser.

Et slikt ansvar vil ikke være vanskelig for ansvarlige låneytere. Folkia kan derimot få et problem.

Og  videre: En begrensing på hvor store påslag en kredittyter kan ta, vil blokkere utbudet av urimelig kostbare kreditter.

En renterestriksjon kjenner vi allerede med forsinkelsesrenta (morarente). Og flertallet av medlems-statene i EU har allerede en eller annen form for renterestriksjon.  Forbrukerrådets forslag om å innføre et tak, er basert på nettopp disse systemene. Det er antagelig derfor enkelte norske tilsynsmyndigheter har kastet seg på forslaget vårt.

Det må også kunne innføres krav om egenkapital på flere områder enn det vi har i dag:

Dersom man i dag søker om boliglån, må man regne med å bli avkrevd  opptil 15 prosent av lånesummen, som man må skaffe på egen hånd. Videre skal man etter regelverket stille opp med 35 prosent i kontantinnskudd for enkelte former for forbrukerkreditt, for eksempel lån til kjøp av bil. Det siste er det nok ikke mange forbrukere blitt avkrevd, for det er ikke noe aktivt tilsyn fra ansvarlig myndighet på området.

Våre myndigheter og politikere må tenke videre – utover lov- og regelverksutvikling – og finne ut hvordan organiseringen av ulike tilsynsorganene i finansområdet kan gjøres bedre.

Kravet om kontantinnskudd er innført for å dempe irrasjonelle impulskjøp. Det kan vise seg nødvendig, hvis det går med norske SMS-lånemarkedet, slik som det har gått med det svenske og danske.

Man kan videre tenke seg en karantene, eller nedkjølingstid om en vil, på kjøp av kreditt. Det kunne f eks være krav om noen dagers såkalt tilbudskarantene på lånesøknader. Prinsippet er kjent for boligkjøpere. En nedkjølingstid ville også bidra til dempe irrasjonelle, finansielle impulshandlinger, men ville også gjøre verden vanskelig for den moderne forbrukeren:

Tenk hvis vaskemaskinen ryker, og  det ikke er mulig å kunne kjøpe en ny på kreditt, før det hadde gått noen dager. Det ville neppe glede de forbrukere, som har rimelig god evne til å betjene kreditt – og heller ikke den delen av næringslivet som opererer med kreditt på fjernsalg.

Men SMS-lån av små beløp stimulerer til irrasjonell økonomisk atferd, og Forbrukerrådet er opptatt av å opprettholde høy ansvarsfølelse på begge sider  i finansmarkedene. At Folkia tilbyr SMS-lån av 1000 kroner for en effektiv rente på over 9200 prosent, er derfor ikke forenelig med ansvarlig utlånspraksis.

Norske finanspolitikere og myndigheter må ta grep som forhindrer SMS-lån til folket.

Den myndigheten som først beveger seg, belønnes med hederlig omtale.

Stikkord: Folkia, Forbrukerrådet, Intum Justitia, kredittramme, SMS-lån