Nå er vi gått lei av konstruerte forklaringer på årsakene til svindel med betalingskort. Sist ute er selveste politiet – foruten bankene selv:
I lørdagsutgaven av Dagbladet (28. april) kunne vi lese at Sentrum Politistasjon i Oslo og Bankenes Standardiseringskontor mener at USAs holdning til magnetstriper på betalingskortene er til hinder for at vi i Norge skal kunne ta nye skritt for å beskytte oss mot kortsvindel.
Dette likner en bortforklaring – og er derfor et budskap det er vanskelig å forsone seg med.
For et neste skritt i å beskytte oss mot kortsvindel er å fjerne magnetstripa. At USA, og sikkert andre land også, tviholder på denne stripa, skal ikke få bestemme at vi a) skal kunne ha trygge betalingsløsninger i forhold til våre egne holdninger til risiko og teknologi og at vi b) sammen kan anstrenge oss for at det skal bli så vanskelig som mulig å utøve organisert kriminalitet her til lands.
At mange nordmenn reiser til USA og finner det hensiktsmessig å bruke sine kort når de er der, skal ikke hindre oss i å ha tryggere betalingsløsninger eller treffe tiltak mot organisert kriminalitet. Det er fullt mulig å ivareta interessene til amerika-farerne og de andre forbrukere parallelt. Løsningene er såre enkle.
For det første kunne de som tilbyr betalingskort holde døra åpen for at forbrukeren skal kunne velge mellom kort med eller uten magnetstripe. De av oss som reiser til USA, bør da velge kort med magnetstripe. De av oss som aldri gjør det, skal kunne slippe – og dermed beskytte seg mot svindel. Hvis man skulle komme til å reise til USA, uten at dette har vært planlagt lenge, burde det vært mulig å bestille kort med magnetstripe – og ha dette som sitt sekundære kort.
Kortpushing forekommer i stort monn, så på dette området kan det ikke være mange tekniske hinder.
Men norske betalingskort burde, som en standard, være uten magnetstripe. Det for å demotivere (tilreisende og fastboende) kortsvindlere.
Hvis det er så mye om å gjøre for norske kortutstedere å ha kort med magnetstriper, burde det innføres geografiske sperrer, hvor kunden selv bestemmer hvor kortet skal kunne brukes. Det tilbyr allerede enkelte banker. Alle kort som utstedes i Norge burde ha slike sperrer, uavhengig av om det er med eller uten magnetstripe.
Kort som er utstedt i Norge, og som både har magnetstripe og den antatt sikrere microchipen, burde ha som standard at magnetstripen ikke fungerer innenlands. Tilreisende fra USA, eller andre land som er avhengig av å kunne bruke magnetstripe i Norge, bør kunne gjøre det. De vil uansett være så få i antall, at deres sporadiske bruk av minibanker neppe motiverer kortsvindlere til å raide Norge.
Det er videre mange minibanker som er plassert slik at det er vanskelig for kortbrukere å beskytte seg sjøl. Eiere av minibanker og betalingsterminaler bør være bevisste på hvor de plasserer dem rent fysisk. Minibankene og terminalene må ikke stå slik at det er lett innsyn til tastaturet eller lett å kikke kunden over skulderen.
De som eier betalingsterminalene og minibankene, burde vært motivert til å avskjære kortsvindlere. For å anspore tilbydere av betalingskort til ytterligere forbedringer, kan man tenke seg bøter for eiere av terminaler og minibanker som utsettes for svindel. Påtvungen driftskarens, merking av minibankene og terminalene som nylig har vært utsatt for svindel eller annen offentliggjøring, er andre tiltak.
I det hele tatt er det lett å tenke seg måter å gjøre det stadig vanskeligere for kortsvindlere. Den nasjonale viljen til å gjøre noe er et større hinder for kortsvindlere enn den praksis man har i USA.
Det nyttige i Dagblad-artikkelen, er politiets beskrivelse av kortsvindlerne: Svindlerne omtales som smarte, og vi forstår de er velorganiserte. Dette burde velte den lettvinte forestillingen om at kortsvindel skyldes at forbrukere skriver ned PIN-kode på huskelapper, som oppbevares sammen med kortet. Det blir påstått, selv om forbrukerne protesterer og sannsynliggjør de ikke har bruk for huskehjelp. Denne vrangforestillingen rammer fortsatt forbrukere, som klager etter at kortet deres er blitt misbrukt.
Dette ønsker vi å gjøre noe med – og har derfor involvert oss i en rettssak som kommer opp på forsommeren.
Utgiftene forbundet med kortsvindel er en belastning for alle parter i samfunnet. I fjor beløp svindelen seg til 125 millioner kroner.
Vi trenger derfor tilbydere som videreutvikler sikkerheten – men kan klare oss uten konstruerte forklaringer som legger ansvaret på forbrukere for svindelen med kort.
Forbrukerrådet Finans 