Luksusfellen vs. Teenage Boss

Bloggpostene fra finansgruppen i Forbrukerrådet publiseres heretter bare hos forbrukerradet.no

http://www.forbrukerradet.no/annet/blogg/finans

 

I går, 21. mars, startet den sjette sesongen av Luksusfellen på Tv3. I første episode fikk vi se en familie som hadde opparbeidet seg dyr gjeld-  på to millioner kroner.

«Luksusfellen» kan oppleves som en karikatur på økonomisk vanskjøtsel. Seerne får en detaljert presentasjon av økonomisk misere og feildisponeringer. Vi ser rådløshet, litt sinne, noen tårer, så noen gode hjelpere som klarer å rydde opp i elendigheten før episoden er omme. Da kommer smilene.

Sikkert god tv, men det skjulte pensumet kan fort bli at det ordner seg.

I programserien reflekteres det mindre over hvordan, f.eks. denne familien, kom i sin vanskelige situasjon. Forklaringsmodellen blir derfor enkel-  og løsningsmodellen like så. Problemene har oppstått som følge av familiens egne disposisjoner.  Den som har viklet seg inn i et problem, har ansvaret for å vikle seg ut av det og beskytte seg selv mot noe liknende i fremtiden.

Såkalte «Forbrukerøkonomer» og andre bransjefolk, kan med referanse til «Luksusfellen», gjøre krav på at forbrukere må skjerpe seg. Både holdingene og kompetansen må visstnok skjerpes. Unge voksne og barn må gjennomgå finansiell skolering. Universal-løsningen synes å være innføring av økonomifag som del av læreplanen.

Kunne man ikke tenke seg krav om økt ansvarlighet også til dem som yter kreditt? Det gjør Forbrukerrådet. Tilgangen på kreditt påvirker både hverdagen for forbrukere og finansiell stabilitet i nasjonen. Som samfunn må vi derfor sikre forsvarlig utlånspraksis – selv om det skulle medføre at kredittytere og banker tjener mindre.

Teenage Boss er en NRK-produksjon som viser hvordan ungdommer, tilsynelatende uten sikkerhetsnett, tar regi på husholdningsøkonomien i en hel måned. I programserien ser vi ungdommer manøvrere familiens budsjetter på en bærekraftig måte – uten hjelp fra økonomene i våre største banker. Det er mulig jeg liker denne serien bedre, fordi den gir et mer respektfullt portrett av ”casene”, men det kan også være at det skjulte pensumet er at det finnes nok ansvarlighet og økonomisk dugelighet blant de unge.

Hvilken av disse to programseriene formidler sannheten? Jeg tror begge gjør det. Men jeg tror Teenage Boss viser normalen.

Silje Sandmæl retter baker for smed

Bloggpostene fra finansgruppen i Forbrukerrådet publiseres heretter bare hos forbrukerradet.no

http://www.forbrukerradet.no/annet/blogg/finans

 

Silje Sandmæl arbeider til daglig som DNBs samfunnsansvarlige alibi i forbrukerspørsmål. Hun støtter seg til Forbrukerrådets undersøkelse av kravbrev fra inkassoselskapene, når hun krever at skolebarn må bli bedre skolert i finans. Hun peker på er at vi fant at 31 av 33 unge voksne ikke forstår innholdet i inkassobrev. Dessverre foreskriver hun helt feil tiltak når hun tenker høyt om hvordan vi som samfunn skal angripe problemet.

Undersøkelsen konkluderer med at inkassospråket må bedres og det må gjøres nå. Når inkassoselskapene digger formuleringer som «begjæring om tvangsdekning i løsøre ved tilbakeleveing til salgspanthaver» og «avholdelse av forretning» og samtidig forventer å bli forstått, er det en avsporing å kreve flinkere forbrukere. Det er åpenbart enklere, raskere og tryggere å forbedre inkassoselskapenes språkføring.

Det er lett å tenke seg at finansbransjen faktisk ønsker avsporing. Hvis de oppnår at resten av samfunnet anstrenger seg med å forbedre forbrukerne, kan finansinstitusjonene stevne frem som de gjør i dag.

Men det vi trenger er forbedrede finansinstitusjoner. Bankene ser ikke noe galt i å pådytte tenåringer kredittkort selv om ungdommene ikke vil. Selgere av spareprodukter har track-record av råsalg med sine produkter og har over 2000 klager på vent i Finansklagenemnda. Kredittkortselskapene anser det som greit å oppfordre kunder til ikke å betale dyr gjeld.

På disse områdene er Sandmæl taus. Det er forståelig, ettersom de såkalte forbrukerøkonomene først og fremst er medievennlige PR-medarbeidere som fremholder det som er godt ved egen arbeidsgiver.

Forbrukerrådet er ingen motstander av skolering av forbrukere og heller ikke framtidens forbrukere som nå er i barneskolen. Men Forbrukerrådet ønsker å skape balanse mellom finansselskapene og kunder nå, og da kan vi ikke slå oss til ro med at privatøkonomi innføres i læreplanene.

Det haster med å skape balanse mellom kjøper og selger av finansprodukter. Finansbransjen er den bransjen hvor forbrukere føler seg mest utsatt. Det er mye å ta tak i, atskillig mer enn å flikke på læreplanene.

Uttrykket «å rette baker for smed» stammer fra Johan Herman Wessels Smeden og Bageren (1777). I historien er det smeden som har hadde forbrutt seg og skulle etter loven henrettes, men da byen bare hadde én smed, men to bakere, ble en av de siste tatt i stedet.

«rette baker for smed». (2012-02-14) I Store norske leksikon.