Stortinget slår ring om forbrukerne i finansmarkedet

Bloggpostene fra finansgruppen i Forbrukerrådet publiseres heretter bare hos forbrukerradet.no

http://www.forbrukerradet.no/annet/blogg/finans

 

Stortinget vedtok i forrige uke at Finansklagenemnda skal gjennomgås,  for å styrke  forbrukernes rettsikkerhet. En samlet finanskomité fikk dermed tilslutning i Stortinget for å gjøre forbrukerhverdagen i finansmarkedet lettere.

Vedtaket er utfallet av et representantforslag (et såkalt dok8-forslag) fra KrF, som ble satt frem i Stortinget i mars i år. Det innholdt tre ledd: Et forslag om en sikring mot at uforståelige finansielle produkter blir solgt til vanlige forbrukere, et forslag om  å opprette et alternativt, statlig klageorgan, som forbrukere kan henvede seg til,  og et forslag om et Finanstilsyn, som skal legge mer vekt på forbrukerhensyn. Dette var alle spennende og hensiktsmessige forslag.

Alle  forslagene har hatt til hensikt å gjøre det lettere å være forbruker i finansmarkedene. Etter at finansminister Sigbjørn Johnsen i april uttalte seg imøtekommende og positiv til forslaget, ble det først behandlet i Finanskomiteen. Gerd Janne Kristoffersen var saksordfører.

Flertallet i komiteen, som ledes av Torgeir Micaelsen, ble etter hvert enige om at:

1. Finanskomiteen ønsker ikke et allment forbud mot warranter og liknende kompliserte produkter, men ved hjelp av strenge krav til rådgivning, frarådning, markedsføring og tilsyn, skal salget begrenses.

Komiteen ønsker å begrense salg av spekulative investeringsprodukt til investorer, som faktisk kan tenkes å ha behov for dem og samtidig ha nødvendig kompetanse og erfaring til å forstå produktene.

I flere runder har uforståelige og  spekulative finansprodukter blitt solgt til vanlige forbrukere. Våre folkevalgte har dermed sendt et sterkt signal til produktutviklerne i finanssktoren: ”Dere kan lage så mystiske produkter som dere vil, men ikke tro at dere skal kunne råselge det vidt og bredt, uten at det får konsekvenser”.

2. Når det gjelder KrFs forslag om å opprette et statlig klageorgan for finansielle tjenester, har Stortinget etter innstilling fra komiteen i forrige uke vedtatt at Finansklagenemnda skal gjennomgås for å bidra til å styrke klagernes (dvs. forbrukernes) rettsikkerhet. Det var kanskje ikke det forslagsstillerne hadde ønsket, men en samlet komité får her tilslutning i Stortinget for å gjøre forbrukerhverdagen i finansmarkedet bedre.

Forbrukerrådet er avtalepart i Finansklagenemnda. Sammen med fire næringsorganisasjoner (FNO, FinFo, Vpf og NHO) står vi som ”eiere” av nemnda. At nemnda gjennomgås, er ikke noe problem for Forbrukerrådet. Tvert i mot. Vi imøteser det og vi er vant til det. Finansklagenemnda kan sikkert forbedres, som alt annet mennesker har skapt. Eksterne øyne kan avdekke forbedringsområder, som vi i Forbrukerrådet har vanskeligere for å se.

Det er ikke første gang nemndene blir gjennomgått. I 2006 gjennomgikk Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Forsikringsklagekontoret, som var den ene forgjengeren til dagens Finansklagenemnd. I 2000 gjennomgikk Justisdepartementet Bankklagenemndas vedtekter, og i 2010 ble nemnda også gjennomgått av eksterne eksperter.

At Stortinget vil gjøre det på nytt nå  i 2012, passer godt. Det er to år siden Forbrukerrådet avviklet det som da het Bankklagenemnda. Vi gjorde det for å gi forbrukere et bedre tilbud. Med etableringen av Finansklagenemnda skulle nemnder for bank og forsikring leve under samme tak. Da Finansklagenemnda ble sjøsatt, var det under ledelse av styreformannen og daglig leder fra Forsikringsklagekontoret.

Vi håper gjennomgangen, som Stortinget nå har bestilt, kan gi objektive svar på hvilke gevinster ei stor nemnd har gitt. Vi håper også at gjenomgangen kan gi råd om hvordan den store nemnda kan bli stadig bedre. Derfor støtter vi vedtaket i Stortinget.

3. Når det gjelder Finanstilsynet, mente en samlet komité at tilsynet har vært for passivt i forhold til produktene som er og har vært i salg. Komiteen trekker fram som eksempel råsalget av lånefinansierte strukturerte produkter, med en nesten ikke-eksisterende mulighet for småsparere til å tjene penger. Dette skjedde uten at tilsynet grep inn. Komiteen etterlyser produkttilsyn og straffesanksjoner mot foretak som ikke følger spillets regler. Dette er helt strålende. Fra forbrukerhold fremmes det over hele Europa liknende krav.  At våre stortingspolitikere – fra alle parti – også gjør det, bør vi være stolte av.

I tillegg  lanserte et mindretall av KrF og Venstre i finanskomiteen ikke mindre enn 10 konkrete forslag til hvordan forbrukerhverdagen kan bli bedre for norske forbrukere. FrP var med på ett av dem.

Mange av disse er så gode at de, selv om de ikke har vunnet frem i Stortinget i denne omgangen, bør være med i fremtidige diskusjoner om hvordan vi skal sikre finansiell stabilitet i Norge.

For det er en kjensgjerning at finansiell stabilitet ikke bare er et spørsmål om den økonomiske tilstanden i finansinstitusjonene. En solid økonomisk tilstand i husholdningene er viktigere. En gjennomgang av den nære historien vil vise at finansinstitusjonene har utfordret denne soliditeten: Det har skjedd gjennom salg av ikke bærekraftige, spekulative investeringsprodukter.

Også aggressivt salg av kreditt er en trussel mot den mye omtalte stabiliteten.

Misnøyde kunder i bankens svarte boks

Et aktivt forbrukerbeskyttende Finanstilsyn som tidlig struper fremveksten av kundefiendtlig atferd og produkter, villedende kommunikasjon og markedsføring, demper samfunnets behov for tvisteløsningssystemer.

Bloggpostene fra finansgruppen i Forbrukerrådet publiseres heretter bare hos forbrukerradet.no

http://www.forbrukerradet.no/annet/blogg/finans

Men når det nå viser det seg at 465.000 bankkunder sier at de har hatt grunn til å klage på banken sin i 2011 – og at 228.000 faktisk har gjort det på en eller annen måte, er det allikvel behov for et system for behandling av kundenes ankepunkter.

For den interne klagehandlingen i banker og forsikringsselskap er for forbrukere og myndigheter en svart boks. Der er de uten innsyn og representasjon.

Selv reglene for saksbehandling kan vise seg utilgjengelige.

TNS Gallup har i samarbeid med Finansnæringens Fellesorganisasjon intervjuet et utvalg på 3033 voksne om aktuelle problemstillinger innenfor bank-, skadeforsikrings- og livsforsikrings-markedet. Et av spørsmålene som ble stilt er ”Har du i løpet av de siste 12 måneder hatt grunn til å klage på hovedselskap og har du faktisk klaget?”. Selv om dette er en utvalgsundersøkelse og resultatene bør behandles som estimater, vekker svarene på disse spørsmålene oppsikt.

6 prosent av bankkundene sier de har hatt grunn til å klage, og har faktisk fremmet en klage. Ytterligere 6 prosent oppgir å ha hatt grunn til å klage, men har ikke klaget.

Vi kan ta utgangspunkt i at ”alle” voksne i Norge har et bankkundeforhold, uten å bomme stygt. Vi kan også anslå at utvalget representerer ca. 3,8 millioner personer.

Med enkel matematikk får vi beregnet at 465.000 bankkunder har hatt grunn til å klage på banken sin i 2011 og at 228.000 personer har faktisk gjort det.

Siden det bare er 642 klager som er rettet til Finansklagenemnda og på langt nær så mange til domsstolene, er det nærliggende å konkludere med at de fleste klagene har blitt rettet til bankene selv og blitt behandlet der. Selskapsintern klagehandling i banker og forsikringsselskap er for forbrukere og myndigheter en svart boks. Det offentliggjøres sjelden tall på hvor mange som klager, hvor mange som avvises, hvor mange som er tatt til behandling og ender med medhold til klageren.

Men slik informasjonen er også viktig for forbrukere. Når man bestemmer seg for hvilket system man skal fremme klagen i, bør man på forhånd kunne se sjansene for å nå frem.

Sjansen for å nå frem med klage i Finansklagenemnda finner du her.

Finansklagenemnda har vært varm politikk på Stortinget så langt i år. Sentrale hendelser er de skriftlige spørsmålene fra FrP og fra KrF til Finansministeren, representantforslag om å innføre et uavhengig, statlig klageorgan for finansielle tjenester og Finansministerens svar under spørretimen 11. april.

Den politiske debatten er  interessant og velkommen. Finansminister Sigbjørn Johnsen gjør det tydelig at han ønsker en helhetlig forbrukersikring i finansmarkedene. Han åpner for å se på ny organisering av både Finanstilsynet og Finansklagenemnda. Dette gjør debatten nesten nyskapende. Tidligere har det ikke vært politisk vilje til offentlig å finansiere Finansklagenemnda. Åpningen som har kommet må vurderes seriøst, også av oss i Forbrukerrådet.

Videre har finansminister Johnsen rett i at Finanstilsynet og Finansklagenemnda henger sammen. Finanstilsynet kan forhindre forbrukerproblemer i markedet, Finansklagenemnda reparerer skadene etter de har skjedd. Et aktivt forbrukerbeskyttende Finanstilsyn som tidlig struper fremvekst av kundefiendtlig atferd og produkter, villedende kommunikasjon og markedsføring, demper samfunnets behov tvisteløsningssystemer.

Forbrukerrådet ønsker at man skal tenke helhetlig i debatten om klagehåndtering, på samme måte som finansministeren uttrykker det i Stortinget. For å oppnå en slik helhet, må også de bedriftsinterne klageordningene som allerede finnes i banker og forsikringsselskap inngå i myndighetenes gjennomgang. Hvis ikke behandles bare toppen av isberget.

Det er jo tross alt i bankene og forsikringsselskapene det store flertallet av klager ender opp. I bransjens egne og fortrolige svarte bokser.