Bloggpostene fra finansgruppen i Forbrukerrådet publiseres heretter bare hos forbrukerradet.no
http://www.forbrukerradet.no/annet/blogg/finans
– Også i finansmarkedene finnes det kinderegg, selv om finanskinder-eggene koster mer og i liten grad retter seg mot barn. Ta for eksempel fordelsprogrammene i finansnæringen og de lånefinansierte strukturerte produktpakkene.
I løpet av noen få junidager fikk vi oppleve en kinder-eggerøre som hadde sitt utgangspunkt i en høring fra Helse- og omsorgsdepartement (HOD). 7. juni ba HOD om innspill fra allmennheten om forslag til nytt regelverk for markedsføring av mat- og drikkevarer rettet mot barn og unge. Den forutgående diskusjonen i regjeringsapparatet hadde allerede handlet om konkrete produkter, som Kinderegg (lages av Ferrero) og Happy Meal (fra McDonalds).
Medieomtalen av høringen ble en rar eggedosis, hvor det ikke ble skilt mellom forbud mot markedsføring og salgsforbud. Det kom heller ikke godt frem at markedsføring er mer enn bare reklame. Det handler bl.a. om hvordan produktene settes sammen – i form av mat og leker bundlet sammen.
På Twitter kunne vi lese hva regjeringssjef Stoltenberg mente om saken. 9. juni slo han fast at det ikke ville bli noe forbud. «Det er ingen god idé å forby kinderegg. Det blir derfor heller ikke noe forbud» het det. Debatten ble med det punktert.
Det var synd, for det kunne blitt en interessant debatt. Også for de av oss som er opptatt av finansspørsmål. For i finansmarkedene finnes det også kinderegg, selv om finanskinder-eggene koster mer og i liten grad retter seg mot barn. Ta for eksempel fordelsprogrammene og lånefinansierte strukturerte produktpakker.
I fordelsprogrammene, som halvparten av oss har et forhold til, har det etter hvert blitt blandet sammen så mye rart at Finanstilsynet har satt foten ned for flere av dem. Med støtte i Produktpakkeforskriften søker tilsynet å avskjære våre banker i å tilby produktpakker hvor bl.a. tilgang til boliglån forutsetter at kunden må ha fond og/eller forsikringer i samme konsern. Denne typen bindinger er noe Forbrukerrådet motarbeider for å sikre gjennomsiktige marked med tydelig prising og virksom konkurranse.
De lånefinansierte strukturerte produktpakkene som ble råsolgt, bl.a. til Ivar Petter Røeggen, har med rette også blitt omtalt som bankenes kinderegg. Med disse pakkene konstruerte bankene et trespann av lån, sparing i obligasjoner og risikoinvesteringer i opsjoner, som sammen og hver for seg garanterte bankene inntekter. Dèt i motsetning til Røeggen som tapte 266.000 kroner på sin plassering av en halv million.
Det er lenge siden Finansdepartementet bestemte seg for å avskjære salget av strukturerte produkter. På dagen i dag er det fem år siden departementet ga Finanstilsynet (som da het Kredittilsynet) i oppdrag om å utarbeide en særskilt forskrift for markedsføring av sammensatte produkter. Og reguleringen av strukturerte produkter har fungert, fordi den endelige forskriften regulerer selgers plikter og gjøremål før kundenes tar sine beslutninger – og ikke bare reklamen.
Den nå avdøde debatten om sjokoladeeggene, ville også vært interessant fordi den kunne ha handlet om hvordan myndigheter kan og bør styre markeder og også om hva som omsettes. Helsedepartementet – med støtte fra WHO og OECD- fremholder at regulering av markedsføring av mat og drikke til barn og unge kan være blant de mest kostnadseffektive tiltakene for å forebygge kostholdsrelaterte sykdommer.
Strengere krav til markedsføring har i seg selv ingen helseeffekt. Kostholdsrelaterte sykdommer forbygges først når man får begrenset tilgangen på usunne matvarer. Å hindre markedsføringen er en indirekte fremgangsmåte for å strupe salget av uønskede og skadelige produkter. Det er ikke vanskelig å tenke seg mer direkte tilnærminger. Det burde vært diskutert, på et prinsipielt nivå.
Forbrukerrådet Finans 