Bloggpostene fra finansgruppen i Forbrukerrådet publiseres heretter bare hos forbrukerradet.no
http://www.forbrukerradet.no/annet/blogg/finans
– Banker, nemnd og domstol må riste av seg den rigide praksisen, hvor forbrukere ganske automatisk blir mistrodd når de nekter for å ha skrevet ned PIN-koden.
Nyheten om utfallet i Paal Øiestads sak mot DNB ble allment kjent på en pressekonferanse hos Forbrukerrådet onsdag 27. juni. DNB var kommet til den konklusjon at de hadde tatt feil når de hadde hevdet at Øiestad hadde vært grovt uaktsom i omgangen med kredittkort og PIN-kode. Banken beklaget overfor Øiestad – og tok ansvaret for utgiftene han har hatt i- som har pågått i mer enn 3 år.
Kort fortalt handler saken om familien Øiestad, som på høstferie i Roma i 2008 blir utsatt for lommetyveri – der bl a et kredittkort blir stjålet. Lommetyvene tapper kortet for 51.000 kroner. Det gikk 26 timer fra familien selv hadde brukt kortet med PIN-kode, til tyvene tappet det. Ifølge data fra produksjonssystemene, var misbruket av kortet mulig fordi tyvene hadde tastet riktig PIN-kode på første forsøk. Da havnet familien Øiestad i en lei situasjon.
Banken, og senere flertallet i Finansklagenemnda og deretter Oslo tingrett, fremhold at tyvene bare kunne ha tilegnet seg PIN-koden hvis Øiestad hadde koden skrevet opp og oppbevart i lommeboka, som ble stjålet.
Det var derfor banken, nemnda og tingretten mente t Øiestad hadde handlet grovt uaktsomt.
1. Fordi det tok lang tid (26 timer) fra PIN-koden var brukt av familien til tyvene gjorde bruk av den, har man automatisk utelukket at tyvene kunne ha spanet på Øiestads og lært seg koden, lenge før de fikk anledning til slå til. Ideen er at lommetyver ikke kan være tålmodig nok til å finne på å overvåke et potensielt offer over så lang tid.
2. Disse tre instansene mente også at informasjonen som registreres i produksjonssystemene, er ufeilbarlig. Når systemene har registrert at tyvene brukte riktig kode på første forsøk, så har det blitt forstått som den eneste, absolutte sannhet.
3. Bank, nemnd og tingrett mente at det har vært vanlig blant forbrukere å oppbevare nedtegnelser av PIN-koden sammen med kortet. En støtte til denne forestillingen, er bl.a. en tilståelsesdom fra 2005, hvor en notorisk tyv, over frem år, hadde stjålet og misbrukt andres kort. Den samme tyven fortalte i tilståelsen sin at han lyktes med misbruket, fordi han også fant kodene i ofrenes lommebøkene og blan andre eiendeler. I tilståelsesdommen heter det også at : ”– Han kan ikke si noe om hvor ofte han fant PIN-koden sammen med kort, annet enn at det var veldig ofte”
Disse premissene er feil.
1. Selvsagt kan lommetyver være tålmodige. Det er rapportert både fra utlandet og her hjemme at tyver venter tålmodig på å slå til mot ofre, der kjenner PIN-koden, etter å kikket over skulderen når offeret brukte kortet.
2. Dernest har Øiestad-saken vist at kortselskapenes produksjonssystemer ikke er ufeilbarlige. Norges største bank snudde i Øiestad-saken nettopp på grunn av systemfeil. Under tingrettsbehandlingen var banken ufravikelig på at produksjonssystemet hadde slått fast at det var benyttet PIN-kode.
To dager før saken skulle opp i Lagmannsretten, kom banken til at det var 99 prosent sikkert at det ikke var benyttet PIN-kode. Men dataene i produksjonssystemet hadde ikke endret seg.
Hvordan skal noen kunne tro at det aldri forekommer systemfeil?
3. De tre navngitte instansene tar feil når de hevder at den eneste sannsynlige forklaring er at PIN-koden var skrevet ned og oppbevart sammen med kortet. Det er faktisk svært usannsynlig at noen gjør akkurat det. Dette er konklusjonen fra Forbrukerrådets kartlegging av forbrukeres tilbøyelighet til å skrive ned kode til kort. Resultatene viser at 85 prosent av kortholderne aldri har skrevet ned koden. Blant det resterende mindretallet (de 15 prosent som faktisk skriver ned koden), er det knapt noen (1 prosent) som oppbevarer koden sammen med kortet.
Den nye kunnskapen, som kom med denne saken (hvor også denne undersøkelsen inngikk som en del), må få konsekvenser. Banker, nemnd og domstol må riste av seg den rigide praksisen, hvor forbrukere ganske automatisk blir mistrodd når de nekter for å ha skrevet ned PIN-koden.
Øiestad-saken viser jo at det er god grunn til å tro forbrukerne på deres ord.
Forbrukerrådet Finans 