Ønskeliste til Idar Kreutzer – ny adm. direktør i Finansnæringens Fellesorganisasjon

Forbrukerrådet ønsker Idar Kreutzer lykke til i sin nye rolle som leder av Finansnæringens Fellesorganisasjon – og ber samtidig FNO om å ta tak i tema som er viktige for forbrukere/finanskunder flest.

Bloggpostene fra finansgruppen i Forbrukerrådet publiseres heretter bare hos forbrukerradet.no

http://www.forbrukerradet.no/annet/blogg/finans

• Finansinstitusjoners samfunnsansvar innebærer også å utvikle og tilby produkter og tjenester som styrker kundenes økonomi. Lag produkter som tjener kundene, ikke bare selgerne. Test produktene grundig og selg ikke noe dere ikke kan godt nok.

• Bankene må etterleve kravet om godt bankhåndverk og god markedsførings. Forsvarlig utlånspraksis på boliglån, forbrukslån og kreditter til forbrukere. God rådgivning og fornuftige spareråd – som å spare ved å nedbetale lån på egen bolig.

• Måten forsikringspremiene beregnes på må ikke holdes hemmelig. Åpenhet om prisingselementene, som vi kjenner fra andre deler av finansbransjen, setter forbrukere i stand til å treffe rasjonelle leverandørvalg.

• Vær åpen om klagene til banker og forsikringsselskaper – 99 prosent av klagene går bare til bransjen selv – ikke til nemnder med offentlig innsyn og forbrukerrepresentasjon.

• Ikke drukne oss i vilkår og ansvarsfraskrivelser: Kommuniser kortfattet og tydelig om produktene deres. Ikke gjem bort prisene i uoversiktelige produktpakker.

• Full åpenhet om hvordan renten for lån bankene imellom fastsettes!  Internasjonale banker har hatt sitt LIBOR-gate – Vi må kunne stole på NIBOR fastsettes riktig.

• Vær åpen på hva som er sparing og hva som er investering slik at kundene kan gjøre reelle valg.

Bloggpostene fra finansgruppen i Forbrukerrådet publiseres også på http://www.forbrukerrådet.no

Bankene forlanger økt BSU

Bloggpostene fra finansgruppen i Forbrukerrådet publiseres heretter bare hos forbrukerradet.no

http://www.forbrukerradet.no/annet/blogg/finans

 

Via Tv-reklame, brev til stortingsrepresentantene og redaksjonskomiteene til de ulike politiske partiene, lobber finansbransjens og deres interesseorganisasjon, FNO, for å heve rammen for Boligsparing for ungdom, BSU.

BSU er et uovertruffet spareprodukt, sammenliknet med andre produkter for unge, frem de blir 34 år. Totalt kan forbrukere spare opptil 150.000 kroner på det som normalt er ei god rente. I tilegg kan spareren i BSU trekke fra opptill 4.000 kroner på skatten hvert år.  Den samlede BSU-sparingen beløper seg til 21,4 milliarder kroner.

Forbrukerrådet ser at det kan være hensiktsmessig å heve grensene for BSU. Vår begrunnelse er likevel ikke nødvendigvis den samme som finansbransjens. Forbrukerrådet ser at med en romslig BSU, kan unge motiveres til trygg sparing, fremfor plasseringer i spekulative og kompliserte investeringer som koster penger.

Produktet er så risikofritt som sparing kan bli. Det kan derfor være hensiktsmessig for unge forbrukere.

Unge plasserer vel ikke penger i spekulative og kompliserte investeringer, tenker du kanskje?

Vel, yngste Longvik som nylig hadde en sak til behandling i Høyesterett om lånefinansierte strukturerte spareprodukt , var 22 år da han gikk inn i produktet.

For finansbransjens er ikke dette nødvendigvis en tungtveiende grunn til å lobbe frem høyere grenser for BSU. Øker beløpsgensen for BSU, vil finansaktørene få tilgangen på kapital – og det  i en tid hvor det koster mye å hente funding i pengemarkedet.

Godt kapitaliserte ungdommer er dessuten gode prospekter for fremtidig salg av boliglån.

Lånefinansiert sparing – ikke nå igjen…

Bloggpostene fra finansgruppen i Forbrukerrådet publiseres heretter bare hos forbrukerradet.no

http://www.forbrukerradet.no/annet/blogg/finans

 

I går publiserte vi en rapport som viser hvordan forbrukere opplever finansbransjens salg av investeringsprodukter ved inngangen 2012.

I nært halvparten av kundemøtene vi regiserte opplevde vi at selgerne tilbød lånefinansiert plassering . I de fleste av tilfellene var det snakk om å utvide eksisterende boliglån og plassere lånutvidelsen i (kombinasjons-)fond.

Hvorfor er vi negative til dette? Det er fire grunner til det.

For det første vil man med en lånefinansiert plassering øke sannsynligheten for at det samlede engasjementet, altså lån+investering, ikke returnerer gevinst for kunden. Finanseksperter har pekt på at vi har og fortsatt kan stå overfor en lang periode hvor aksjemarkedene ikke vokser. Da vil ikke investeringen vokse nok til å dekke låneutgiftene, og for forbruker blir det da, samlet sett, ett tap.

For det andre, hvis engasjementet (som fortsatt består av lån+investering) skal returnere fortjeneste, må man velge mer risikofulle investeringer. For å få avkastning må man ta risiko, heter det seg. Når man har lånefinansiert, må man derfor velge mer risikable investeringsalternativ, for at det hele skal gå i hop. Vi vet fra våre undersøkelser at vanlige forbrukere ikke ønsker risiko, og da blir konsekvensen at man kjøper noe man egentlig ikke vil ha; risikable produkter.

Den tredje grunnen handler om samfunnsanvar. IMF, Norges Bank og Finanstilsynet har alle pekt på at den norske finansielle stabiliteten er truet av høyt låneopptak. Dersom bankene fortsetter å øke boliglånene for at vi skal investere økes faren ytterligere.

Til sist, ut fra behovsanalyse; Har du egentlig behov for spare- og investerings-produkter hvis du egentlig ikke har penger nok til overs?

Så hvorfor er finansbransjen likevel så ivrige med å tilby lånefinansierring? Svaret er åpenbart at de tjener på det. De tjener på det forbrukere betaler det det koster å betjene lån – og de tjener på at vi har plasseringene i investeringsproduktene deres. Det er ingenting galt i å tjene penger, men hvordan det skjer skal ikke underkommuniseres – og det skal ikke skje gjennom brudd på plikten til å ivareta kundenes interesser eller det  generelle samfunnsansvaret  finansbransjen har.