Bloggpostene fra finansgruppen i Forbrukerrådet publiseres heretter bare hos forbrukerradet.no
http://www.forbrukerradet.no/annet/blogg/finans
Stortinget vedtok i forrige uke at Finansklagenemnda skal gjennomgås, for å styrke forbrukernes rettsikkerhet. En samlet finanskomité fikk dermed tilslutning i Stortinget for å gjøre forbrukerhverdagen i finansmarkedet lettere.
Vedtaket er utfallet av et representantforslag (et såkalt dok8-forslag) fra KrF, som ble satt frem i Stortinget i mars i år. Det innholdt tre ledd: Et forslag om en sikring mot at uforståelige finansielle produkter blir solgt til vanlige forbrukere, et forslag om å opprette et alternativt, statlig klageorgan, som forbrukere kan henvede seg til, og et forslag om et Finanstilsyn, som skal legge mer vekt på forbrukerhensyn. Dette var alle spennende og hensiktsmessige forslag.
Alle forslagene har hatt til hensikt å gjøre det lettere å være forbruker i finansmarkedene. Etter at finansminister Sigbjørn Johnsen i april uttalte seg imøtekommende og positiv til forslaget, ble det først behandlet i Finanskomiteen. Gerd Janne Kristoffersen var saksordfører.
Flertallet i komiteen, som ledes av Torgeir Micaelsen, ble etter hvert enige om at:
1. Finanskomiteen ønsker ikke et allment forbud mot warranter og liknende kompliserte produkter, men ved hjelp av strenge krav til rådgivning, frarådning, markedsføring og tilsyn, skal salget begrenses.
Komiteen ønsker å begrense salg av spekulative investeringsprodukt til investorer, som faktisk kan tenkes å ha behov for dem og samtidig ha nødvendig kompetanse og erfaring til å forstå produktene.
I flere runder har uforståelige og spekulative finansprodukter blitt solgt til vanlige forbrukere. Våre folkevalgte har dermed sendt et sterkt signal til produktutviklerne i finanssktoren: ”Dere kan lage så mystiske produkter som dere vil, men ikke tro at dere skal kunne råselge det vidt og bredt, uten at det får konsekvenser”.
2. Når det gjelder KrFs forslag om å opprette et statlig klageorgan for finansielle tjenester, har Stortinget etter innstilling fra komiteen i forrige uke vedtatt at Finansklagenemnda skal gjennomgås for å bidra til å styrke klagernes (dvs. forbrukernes) rettsikkerhet. Det var kanskje ikke det forslagsstillerne hadde ønsket, men en samlet komité får her tilslutning i Stortinget for å gjøre forbrukerhverdagen i finansmarkedet bedre.
Forbrukerrådet er avtalepart i Finansklagenemnda. Sammen med fire næringsorganisasjoner (FNO, FinFo, Vpf og NHO) står vi som ”eiere” av nemnda. At nemnda gjennomgås, er ikke noe problem for Forbrukerrådet. Tvert i mot. Vi imøteser det og vi er vant til det. Finansklagenemnda kan sikkert forbedres, som alt annet mennesker har skapt. Eksterne øyne kan avdekke forbedringsområder, som vi i Forbrukerrådet har vanskeligere for å se.
Det er ikke første gang nemndene blir gjennomgått. I 2006 gjennomgikk Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Forsikringsklagekontoret, som var den ene forgjengeren til dagens Finansklagenemnd. I 2000 gjennomgikk Justisdepartementet Bankklagenemndas vedtekter, og i 2010 ble nemnda også gjennomgått av eksterne eksperter.
At Stortinget vil gjøre det på nytt nå i 2012, passer godt. Det er to år siden Forbrukerrådet avviklet det som da het Bankklagenemnda. Vi gjorde det for å gi forbrukere et bedre tilbud. Med etableringen av Finansklagenemnda skulle nemnder for bank og forsikring leve under samme tak. Da Finansklagenemnda ble sjøsatt, var det under ledelse av styreformannen og daglig leder fra Forsikringsklagekontoret.
Vi håper gjennomgangen, som Stortinget nå har bestilt, kan gi objektive svar på hvilke gevinster ei stor nemnd har gitt. Vi håper også at gjenomgangen kan gi råd om hvordan den store nemnda kan bli stadig bedre. Derfor støtter vi vedtaket i Stortinget.
3. Når det gjelder Finanstilsynet, mente en samlet komité at tilsynet har vært for passivt i forhold til produktene som er og har vært i salg. Komiteen trekker fram som eksempel råsalget av lånefinansierte strukturerte produkter, med en nesten ikke-eksisterende mulighet for småsparere til å tjene penger. Dette skjedde uten at tilsynet grep inn. Komiteen etterlyser produkttilsyn og straffesanksjoner mot foretak som ikke følger spillets regler. Dette er helt strålende. Fra forbrukerhold fremmes det over hele Europa liknende krav. At våre stortingspolitikere – fra alle parti – også gjør det, bør vi være stolte av.
I tillegg lanserte et mindretall av KrF og Venstre i finanskomiteen ikke mindre enn 10 konkrete forslag til hvordan forbrukerhverdagen kan bli bedre for norske forbrukere. FrP var med på ett av dem.
Mange av disse er så gode at de, selv om de ikke har vunnet frem i Stortinget i denne omgangen, bør være med i fremtidige diskusjoner om hvordan vi skal sikre finansiell stabilitet i Norge.
For det er en kjensgjerning at finansiell stabilitet ikke bare er et spørsmål om den økonomiske tilstanden i finansinstitusjonene. En solid økonomisk tilstand i husholdningene er viktigere. En gjennomgang av den nære historien vil vise at finansinstitusjonene har utfordret denne soliditeten: Det har skjedd gjennom salg av ikke bærekraftige, spekulative investeringsprodukter.
Også aggressivt salg av kreditt er en trussel mot den mye omtalte stabiliteten.
Forbrukerrådet Finans 